- Folk er mest opptatt av å forsikre eiendelene sine. Hus, bil og båter rangerer høyest. Kjæledyr kommer litt lenger ned på listen, og barn svært langt ned, forteller Yngve Karlsen i Storebrand Forsikring.

Ifølge tilgjengelig statistikk er annenhver hest og hver fjerde hund i Norge forsikret mens bare ett av fem barn har en form for forsikring.

- Tror på offentlige ordninger

Jack Frostad i If Skadeforsikring mener nordmenn har for stor tiltro til offentlige ordninger.

- Årsaken til at vi er flinkere til å forsikre dyrene våre enn barna er at barn har en rekke offentlige ordninger som skal sikre dem, mens det ikke finnes noe lignende for dyr, sier Frostad.

Men de offentlige ordningene er ikke nok, skal vi tro Frostad.

- Vi tenker at: «barna er forsikret på skoleveien, i barnehagen, på trening og lignende», men fakta er at disse forsikringssummene ofte er veldig lave. Den obligatoriske skoleforsikringen er på noen hundre tusen kroner om man blir hundre prosent invalid. Men om man blir helt invalid, så er behovet fort oppe i en million kroner, sier Frostad.

- Dessuten skjer de fleste ulykkene i fritiden, og da fanges det ikke opp av barnehage- og skoleforsikringen, sier Frostad.

Advarer mot barneforsikringer

Det sier forsikringsbransjen. Men Elisabeth Realfsen som er redaktør i Finansportalen, er kritisk til de forholdsvis nye barneforsikringene.

- Det er ofte vanskelig å få topp utbetaling fordi det ofte knytter seg vilkår til medisinsk invaliditet til disse utbetalingene. Det vilkåret er spesielt vanskelig å oppfylle for barn, sier redaktøren til Dittdyr.

400.000 barn har i dag en egen forsikring i Norge.

Minst verdsatt

Kattene i landet er dårligst stilt, om lag en prosent av de totalt 400.000 kattene regner man med er forsikret.

Forsikringsbransjen regner med at dette har sammenheng med at det koster mye å skaffe seg en hund med stamtavle, og enda mer for en hest. Derfor er eieren langt mer bevisst på verdien. Prisen på veterinærtjenester spiller også inn.

Svenskene foran

I Sverige er langt flere kjæledyr forsikret, hele 50 prosent av hundene. Og tre av fire svenske hester har forsikring.

Forskjellene forklares med tradisjoner. Allerede i 1890 ble et opprettet et forsikringsselskap for dyr. Agria startet da som landbrukets forsikringsselskap med hester og produksjonsdyr som målgrupper.

I 1924 ble den første hundeforsikringen tegnet. Og for 36 år siden ble det åpnet for katteforsikringer.

- Den typiske katteeier i dag er en singel kvinne mellom 25 og 35 år. Hun bor i byen og katten regnes blant hennes nærmeste. Denne katteeieren tegner forsikring, sier direktør Christian Geelmuyden i Agria.

I TRYGGE HENDER: Tussi og Chatty er to av mange norske kjæledyr som eierne har valgt å forsikre. Foto: Dittdyr/ Nina Reistad

Familiemedlemmer

- Hundene mine er familiemedlemmer, og da må de selvsagt være forsikret, sier Alice Seehus til Dittdyr.

Hun har Dalmatinerne Tussi (7) og Chatty (2), to flotte, sunne dyr med aner og gener i orden. I tillegg lever de sundt og får masse omsorg, trim og kjærlighet.

Her er ikke noe sykelige masseforbrukere av veterinærtjenester, men noe behov er det av og til. Tilfeldighetene har ført til at de er forsikret i hvert sitt selskap.

Alice betaler for tiden kr 1 629,- i årspremie for Chattys forsikring, og kr 1 117,- for Tussis. Premiebeløpene er greie nok, synes hun, men egenandelene er hun derimot ikke helt fornøyd med. Ved veterinærbehandling må hun betale en tusenlapp.

Da blir ikke forsikringen til stor hjelp når en konsultasjon gjennomsnittlig koster 7-800 kr.

Lever lenger

Et annet tema er aldersgrensene forsikringsselskapene opererer med – nemlig at egenandelene øker når hunden blir eldre og at forsikringen opphører ved fylte ti år.

En hund kan godt leve til den er 14, understreker den erfarne hundeier som har hatt hund bestandig.

Med en slik avtale må man selv bære absolutt alle utgifter når hunden kommer over i reparasjonsalderen.

- Av og til lurer jeg på om det ville lønne seg å sette forsikringspremiene på egen konto for å ha øremerkede midler ved behov eller starte egen non-profit-forsikringspool, tenker Alice Seehuus høyt.

Til tross for ankepunktene mot forsikringsvilkårene vil hun fortsatt forsikre sine flotte dalmatinere, og å skifte selskap hvis hun får bedre betingelser, det kan hun godt tenke seg.